Meningsytring: Bjørn Wold – Prosjektleder
Aftenposten hadde i februar flere oppslag at Omikron varianten av covid-19 er som en sesonginfluensa å regne. Rekordmange koronapasienter går helt fint for sykehusene. Vi tåler en dobling sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Det er flere grunner til ikke å bli skremt. Men kanskje er det noen grunner til å være forsiktig også?
I november ble om lag 4 prosent av de smittete lagt inn på sykehus. Siden har andelen sunket drastisk. Men det er jo fordi antallet smittede har steget drastisk. Etter at skoler og barnehager slapp opp er det jo vaksinerte barn og ungdommers tur til å få covid-19. Nå snakker vi om over 20.000 positive selvtester pr dag. Så høye tall kan vare til utpå vårparten. Det spørs vel om vi når Folkehelsens anslag på 3-4 millioner smittete, men mange blir det.
Det gjør vel kanskje ikke stort så lenge vi kan holde samfunnet i gang og det er barn og unge som rammes?
Men som trenere, foreldre og ungdommene selv merker kan det være tøft å komme tilbake etter covid-19. Vi snakker slettes ikke om long covid, men om kortvarige ettervirkninger. Selv da ser altså både trenere, foreldre og ungdommene selv de fort blir slitne i kroppen. Idrettslege Vikane påpeker at så lenge ungdommene har en infeksjon i kroppen så trenger de å mobilisere immunforsvaret. Starter du å trene for hardt eller for tidlig vil du hemme immunforsvaret.
Helsedirektoratet påpeker at dette er en ny sykdom som vi vel lite om. De baserer seg på råd fra rehabiliteringsmiljøer og WHO og kommer med generelle treningsråd. Ta det gradvis og tid mellom økter og øvelser.
Dessverre vil det fortsatt ta noen måneder til vi vet i hvilken grad ungdommen blir rammet av long covid. Vi har sett i andre land at de fleste ungdommer kommer tilbake i vanlig form etter kort eller litt lengre dit. Men dessverre har vi samtidig sett at også ungdommer får long covid og ettervirkninger både etter 6 og 12 måneder. Dessverre viser noen studier at en stor andel av disse opplever samme problem som ME-pasienter, forverring av symptomene etter anstrengelse.
Derfor er kanskje Olympiatoppens råd for aktive utøver, det beste rådet også for all ungdom. Vent med å starte opp treningen hvis du har feber, verker i kroppen, føler deg mer sliten enn vanlig, svetter i hvile, har frysninger, er svimmel, har vondt i brystet, et tett i brystet, hoster opp slim, hoster så du ikke får sove.
Da bør du heller ta spørreundersøkelsen for personer med ME, kronisk utmattelsessyndrom eller long covid på nettsiden MECOV.NO
Debatt om Long Covid
/i Long covid, Nyheter /av Margrethe GustavsenBehandlingstilbud for Long Covid- pasienter har vært operative en stund allerede. Debatten om hva som er sykdomsmekanismene bak Long Covid, for de som ikke har synlige skader på hjerte eller lunge, følger hittil noen av de samme linjene som ME-debatten. 4 April møttes Psykolog Sidsel Fjelltun og forskningsdirektør i FHI Signe Flottorp for å diskutere «psykologisering» av Long Covid i Dagsnytt 18.
Fjelltun mener at pasienter ikke blir tatt på alvor, og at man er for rask til å konkludere med at det er psykiske årsaker til at noen har ettervirkninger etter Covid 19.
Fjelltun fortsatte i påsken debatten i innlegget «Sykdom og fordom» på NRK Ytring onsdag 13. april. Her skriver hun:
«Forskningen om long covid er i sin spede begynnelse. I denne situasjonen skulle jeg ønske at flere leger utviste større ydmykhet om det psykososiale, nettopp fordi dette ikke er det de kan best. I stedet ser jeg at det tys til psykososiale forklaringer fordi de ikke kan forklare det biologiske.»
Pasientene må ta grep
/i Long covid, Meninger, Nyheter /av Margrethe GustavsenMeningsytring: Bjørn Getz Wold, prosjektleder
Sjefen for National Institute of Health (NIH) i USA, Francis Collins, var tidlig ute og annonserte en stor satsing på Long Covid. NIH er utvilsomt det ledende forskningsinstituttet og forskningsfondet for både Long Covid og ME og kronisk utmattelse.
I november 2021 begynte de store studiene. Det tar sikte på å følge Covid-pasienter, og finne ut hvorfor noen får Long Covid og ikke minst hvorfor Long Covid beholder taket på noen pasienter.
Planen var (og er fortsatt) å få tak i et stort antall pasienter med Covid og følge opp de som fikk Long Covid, enten dette var 8%, 15% eller 30%. De planla faktisk for 17.680 pasienter med Long Covid.
Det startet bra, ganske mange pasienter med de første variantene av Long Covid registrerte seg, men allerede under Delta-varianten meldte en lavere andel seg på studiene og under Omikron har andelen fortsatt å synke.
USA har ikke de store helseregistre man kan finne i nordiske land, og nettopp derfor har de en tradisjon med frivillig registrering for helsestudier.
Studiene fortsetter med et stort antall Long Covid pasienter og et fokus på situasjonen for de som allerede har fått Long Covid. Men hvorfor fikk noen Covid pasienter Long Covid, mens andre ble friske? Ja der får vi kanskje ikke like gode studier som NIH hadde planlagt.
Dette er selvsagt et problem i Norge også. Ja her er utfordringen kanskje enda større. Vi mangler faktisk også de store studier på personer med Long Covid. Derfor er vi her i Norge helt avhengige av at pasientene selv tar tak.
Det er nettopp det som er filosofien bak MECOV.NO. Pasientene må selv ta ledelsen i å dokumentere omfang og varianter av Long Covid.
Hvordan bør ungdom takle ettervirkninger av covid?
/i Long covid, Meninger /av Margrethe GustavsenDesigned by Freepik
Meningsytring: Bjørn Wold – Prosjektleder
Aftenposten hadde i februar flere oppslag at Omikron varianten av covid-19 er som en sesonginfluensa å regne. Rekordmange koronapasienter går helt fint for sykehusene. Vi tåler en dobling sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Det er flere grunner til ikke å bli skremt. Men kanskje er det noen grunner til å være forsiktig også?
I november ble om lag 4 prosent av de smittete lagt inn på sykehus. Siden har andelen sunket drastisk. Men det er jo fordi antallet smittede har steget drastisk. Etter at skoler og barnehager slapp opp er det jo vaksinerte barn og ungdommers tur til å få covid-19. Nå snakker vi om over 20.000 positive selvtester pr dag. Så høye tall kan vare til utpå vårparten. Det spørs vel om vi når Folkehelsens anslag på 3-4 millioner smittete, men mange blir det.
Det gjør vel kanskje ikke stort så lenge vi kan holde samfunnet i gang og det er barn og unge som rammes?
Men som trenere, foreldre og ungdommene selv merker kan det være tøft å komme tilbake etter covid-19. Vi snakker slettes ikke om long covid, men om kortvarige ettervirkninger. Selv da ser altså både trenere, foreldre og ungdommene selv de fort blir slitne i kroppen. Idrettslege Vikane påpeker at så lenge ungdommene har en infeksjon i kroppen så trenger de å mobilisere immunforsvaret. Starter du å trene for hardt eller for tidlig vil du hemme immunforsvaret.
Helsedirektoratet påpeker at dette er en ny sykdom som vi vel lite om. De baserer seg på råd fra rehabiliteringsmiljøer og WHO og kommer med generelle treningsråd. Ta det gradvis og tid mellom økter og øvelser.
Dessverre vil det fortsatt ta noen måneder til vi vet i hvilken grad ungdommen blir rammet av long covid. Vi har sett i andre land at de fleste ungdommer kommer tilbake i vanlig form etter kort eller litt lengre dit. Men dessverre har vi samtidig sett at også ungdommer får long covid og ettervirkninger både etter 6 og 12 måneder. Dessverre viser noen studier at en stor andel av disse opplever samme problem som ME-pasienter, forverring av symptomene etter anstrengelse.
Derfor er kanskje Olympiatoppens råd for aktive utøver, det beste rådet også for all ungdom. Vent med å starte opp treningen hvis du har feber, verker i kroppen, føler deg mer sliten enn vanlig, svetter i hvile, har frysninger, er svimmel, har vondt i brystet, et tett i brystet, hoster opp slim, hoster så du ikke får sove.
Da bør du heller ta spørreundersøkelsen for personer med ME, kronisk utmattelsessyndrom eller long covid på nettsiden MECOV.NO
Studie publisert i Science viser kobling mellom Long Covid og ME/CFS
/i Long covid, ME, Nyheter /av Margrethe GustavsenNy amerikansk studie publisert i Science 20.januar peker på at Covid-19 har omfattende konsekvenser for nervesystemet vårt. Studien peker også på hvordan symptomer hos Long Covid overlapper med ME/CFS
Serena Spudich fra Yale, har sammen med Avindra Nath i The National Institutes of Health i USA, gjennomført en online spørreundersøkelse av 3762 Long Covid-pasienter.
De slår fast at også unge mennesker med milde symptomer kan utvikle Long Covid. Fortsatt har vi liten kunnskap om sykdomsmekanismene bak Long Covid, men mye tyder på at svikt i immunforsvarssystemet inklusive nevroinflammasjon og autoimmune reaksjoner er viktig. Det er usikkert om slike reaksjoner faktisk kan komme flere år etter covid-19.
De understreker hvor viktig det er med en rask innsats for å forstå sykdommen og utvikle behandling.
Forskerne peker på at mange av symptomene hos pasienter med Long Covid overlapper med symptomene hos pasienter med ME/CFS. Begge er infeksjonsutløste syndromer forårsaket av virus, bakterier eller andre patogener. De slår fast at vi fortsatt har en mangelfull forståelse av sykdomsmekanismene bak ME/CFS og at vi fortsatt mangler medisinsk behandling. Dermed regner de med at de videre studiene av Long Covid også kan være til hjelp for pasienter med ME/CFS .
Luktesansen kan trenes opp etter covid-19
/i Nyheter /av Margrethe GustavsenProfessor og overlege Sverre Steinsvåg ved Sørlandet sykehus sier til NRK at man kan trene opp luktesansen hjemme, hvis man har mistet den. Dette er godt nytt for mange som sliter med lukt og smakssans i lang tid etter infeksjon med covid-19.
Når man får et virus som angriper lukt- og smaksnerven, sier Steinsvåg, så kan nerven forbli svekket også etter viruset forlater kroppen.
I studier NRK viser til sies det at 20 prosent av de som får Covid-19 mister smaks- og luktesans mens de er syke. Hele 70 prosent av disse igjen har vedvarende problemer.
Preet Bano Singh er forsker ved Universitetet i Oslo, og hun anbefaler ifølge NRK luktolje, hvis man skal trene opp luktesansen hjemme.
Sliter du med å smake og lukte etter Covid 19 gir også den offentlige helsenettsiden i Sverige enkle råd om hvordan man kan trene opp smaks- og luktesans.
Les mer
Skyldes long covid mikrokoagler i blodet?
/i Long covid, ME, Nyheter /av Margrethe GustavsenStudie viser likheter mellom ME og Long Covid, og mulig behandling.
I en nyhetsartikkel i NHI.NO 18.november 2021 gir professor Terje Johansen en oppsummering av forskningen på hvordan akutt covid-19 kan danne såkalte mikro-koagler i blodet. Vedvarende forekomst av slike mikrokoagler kan være en forklaring på long covid. Han anslår at om lag 1/3 av alle pasientene med covid-19 kan bli påvirket av long covid.
Han påpeker at foreløpige data om long covid-symptomer viser mange likheter med kroniske sykdommer kjent for å være assosiert med virusinfeksjoner, som myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS), postural ortostatisk takykardisyndrom og mastcelleaktiveringssyndrom.
Han viser til en studie av Pretorius, Kell og medarbeidere. Gitt at blodpropp kan blokkere mikrokapillærer og dermed hemme oksygenutveksling, undersøkte de om de langvarige symptomene som individer med long covid har, kan skyldes tilstedeværelsen av vedvarende sirkulerende plasmamikrokoagler (microclots).
Professor Johansen viser til Pretorius konkluderer at koagulasjonspatologi foreligger både ved akutt covid-19 infeksjon og ved long covid. Tilstandene kan ha effekt av et regime med kontinuerlig antikoagulasjonsbehandling for å støtte funksjonen til det fibrinolytiske systemet, men så langt mangler kvalitetsstudier som verifiserer denne antakelsen.
Kan en ny studie fra FHI tyde på at 60.000 nordmenn har fått Long Covid etter 12 mnd?
/0 Kommentarer/i Long covid, Nyheter /av post@iasweb.noFHI har fulgt 773 nordmenn fra sin mor, far og barn-undersøkelse med covid-19 i en studieperiode over 12 måneder for å kartlegge ettervirkninger, dvs Long Covid. Pasientene med covid-19 hadde en stor overhyppighet av 22 registrerte symptomer. 13,6 prosentpoeng flere hadde utmattelse etter 12 mnd og 14,6 prosentpoeng flere hadde redusert hukommelse.
Full artikkel finner du her.
Pr januar 2022 har 428.000 nordmenn fått påvist covid-19. Hvis funnene i denne studien viser seg å være representative kan vi regne med at ca 60.000 av disse nordmennene får Long Covid. Utenlandske studier viser at halvparten av pasientene med ettervirkninger av andre alvorlige virussykdommer blir friske av seg selv, men hva med den siste halvparten?
Mange nordmenn registrerer at de har covid-19 på en positiv hjemmetest, uten å fortsette med en PCR-test. Da blir de heller ikke registrert i FHI covid-19 statistikk på samme måte som deltakerne i denne studien. Derfor må vi være forberedt på at flere enn 428.000 nordmenn får covid-19 og at flere enn 60.000 får Long Covid. Samtidig ble denne undersøkelsen gjort før vaksineringen var skikkelig i gang. Derfor kan vi håpe at en lavere andel av nye covid-19 pasienter i denne gruppen får Long Covid.